top of page
  • vegard889

11 overraskende funn om nordmenns kildesorteringsvaner




Har du noen gang lurt på hva naboene dine sliter med å sortere? Vi tar deg med bak kulissene og avslører 11 fascinerende fakta som både kan overraske og inspirere.


1. Vi kildesorterer for kloden og fellesskapet

Når vi spør om hvorfor du kildesorterer avfallet, svarer 8 av 10 at det er for å ta vare på miljøet. På en sterk andreplass er det at avfallet kan bli til nye produkter. Rundt halvparten av oss sier også at vi kildesorterer for å bidra til fellesskapet og av plikt. 

Dette viser at vi har en stor forståelse for at kildesortering har en positiv effekt for samfunnet og miljøet som helhet. Når vi kildesorterer, hindrer vi uttak av naturressurser og sørger for at avfallet kan bli til nye produkter. Fellesskapsfølelsen er en drivkraft for svært mange og viser at hver av oss har en viktig rolle i å skape en bærekraftig fremtid. 


2. De over 40 år er mest motivert til å ta vare på miljøet

Er du over 40 år, er det å ta vare på miljøet når du kildesorterer viktigere enn om du er under 40 år. Omtrent 8 av 10 over 40 år kildesorterer for miljøet, mens 7 av 10 sier det samme i aldersgruppen under. De under 40 år kildesorterer i langt større grad av vane og samvittighet enn de over 40 år. 


3. Vi har god tillit til systemet, men vet ikke vet hva som skjer med avfallet

6 av 10 sier de har stor tillit til at avfallet håndteres som det skal, mens bare 1 av 10 sier de har liten tillit til systemet. Til tross for god tillit oppgir bare 2 av 10 at de har god kjennskap til hva som skjer med avfallet i sin kommune etter det er blitt hentet. 

Har det noe å si? Studien viser at de med god kunnskap bryr seg mer om kildesortering og sorterer mer. De med god kunnskap mener også i enda større grad at egne handlinger har en betydning. 


4. Kvinner er mer flittige til å sortere enn menn 

Når vi spør i hvilken grad en kildesorterer svarer kvinner og menn omtrent det samme - godt over 80% sier at de sorterer mye. Men når vi spør hva de kildesorterer ser vi at uansett hvilken type avfall det gjelder svarer kvinner at de sorterer den i større grad enn menn. Kvinner snakker også mer om kildesortering hjemme og er mer oppmerksomme på sorteringsmerker på emballasjen. 


5. Det vanskeligste er materialsammensetning og renhet 

Det er to ting som stikker seg ut når vi spør hva som gjør det vanskelig å kildesortere riktig. Det ene er materialene avfallet består av og det andre er usikkerhet om hvor rent avfallet skal være før vi sorterer. På en “god” tredjeplass oppgis mangel på plass hjemme. De under 30 år opplever disse barrierene i større grad enn resten av befolkningen.


6. Størst usikkerhet om avfall som ikke sorteres daglig 

Folk oppgir at det “vanlige” avfallet hjemme er enklest å sortere, som papp og papir, pant, glass- og metallemballasje og plastemballasje. Men utfordringene dukker opp når avfall som ikke oppstår så ofte skal sorteres. Typisk avfall som oppleves vanskeligere er batterier, lyspærer, elektronikk, tekstiler, hageavfall og farlig avfall. De under 30 år syns det er litt vanskeligere å sortere nesten alle avfallstyper det er stilt spørsmål. 


7. Store generasjonsforskjeller i bruk av informasjonskilder 

Over halvparten av oss oppsøker informasjon om vi er usikre på hvordan vi kildesorterer. Det er betydelige generasjonsforskjeller i hvordan informasjon innhentes. Mens majoriteten av de over 60 år foretrekker å få informasjon i posten, foretrekker majoriteten av de under 30 år å bruke internett. Men, vi ser også at en tredjedel av de over 60 år også ønsker informasjon på internett. Vil sorteringsguider i posten bli overflødig i fremtiden?


8. Sorteringsmerker på emballasjen gjør det enklere å kildesortere 

Halvparten av oss sier at vi ser etter merking på emballasjen om vi er usikker på hvordan vi kildesorterer. Det er faktisk den enkeltkilden flest oppgir at de bruker for å få informasjon og at sorteringsmerkene hjelper den enkelte å sortere riktig.  

Samtidig oppgir kun 4 av 10 at de syns produktene er godt merket og at merkene er lette å se. Men tallenes tale er klar: 9 av 10 ønsker at produkter og emballasje skal merkes med både Sorteringsmerker og veiledende informasjon. 


9. Vi motiveres av penger - også når det gjelder kildesortering

Rapporten viser at økonomiske fordeler er en sterk motivasjonsfaktor for kildesortering og spiller en stor rolle. 2 av 3 sier at det motiverende om det er økonomisk lønnsomt å kildesortere mer hjemme, og hele 9 av 10 sier at gratis innlevering av avfall på gjenvinningsstasjon vil motivere til å sortere enda mer. Vil vi kildesortere mer om kostnaden for levering på gjenvinningsstasjonen bakes inn i renovasjonsgebyret? Eller om det blir lavere renovasjonsgebyr hvis vi sorterer bedre hjemme?


10. Et godt og praktisk system hjemme gjør det enklere å kildesortere 

8 av 10 mener et godt og praktisk system hjemme vil gjøre det enklere å kildesortere mer. Et godt og praktisk system er viktig for alle - uavhengig av hvor mye eller lite en allerede kildesorterer. 

Vi ser at både plass hjemme og system fra kommunen har betydning. De som bor i enebolig oppgir at de sorterer flere typer avfall enn de som bor i leilighet. De som bor i leilighet ønsker seg i større grad flere returpunkter i nærområdet. Interessant er det at de som har egen beholder for glass- og metallemballasje hjemme sorterer dette i enda større grad enn de som leverer til returpunkt. 


11. Vi vil kildesortere enda mer

Hele 9 av 10 sier de forsøker å sortere så mye som mulig av avfallet sitt. Til tross for dette høye tallet, sier faktisk også halvparten av oss at vi ønsker å kildesortere enda mer. Kvinner i større grad enn menn, og de unge i større grad enn resten av befolkningen. Vi ser også at blant dem som sier at de kildesorterer lite, er det en stor andel som sier de har ambisjoner om å sortere mer. 


Kilde: Studie av nordmenns forhold til kildesortering av avfall, gjennomført av Opinion for LOOP - Stiftelsen for kildesortering og gjenvinning (2023) 

Comentarios


bottom of page