Vilkår og betingelser for avfall til deponi
Plikt
Det er avfallsprodusentens plikt å gjennomføre basiskarakteriseringen. Dette skal ikke overlates til transportør av avfallet. Skjemaet skal fylles ut på forhånd og leveres sammen med avfallet til deponi. Det anbefales å kontakte deponiet på forhånd og avklare om deklarasjonen og avfallet er i henhold til kravene. Skjemaet skal brukes som en deklarering av opplysningene som fremkommer ved basiskarakterisering av avfall til deponi. Avfallsforskriftens kapittel 9, vedlegg II gir plikt til basiskarakterisering av avfall som deponeres og mottakskontroll på deponiet. Formålet er å sikre at deponiene bare mottar slikt avfall som de har lov til gjennom denne forskriften og i deponitillatelsen.
Masseprodusent
Med masseprodusent menes den bedriften som genererer massene. Hvis massene sendes til forbehandling, som igjen endrer egenskapene (fysisk, kjemisk eller biologisk), er det virksomheten som utfører forbehandlingen som overtar ansvaret for basiskarakterisering før videre behandling i deponi. Slik forbehandling kan være sortering, kverning, forbrenning eller biologisk behandling.
Avfallstype og kode
Avfallet må klassifiseres for å kunne avgjøre om det kan deponeres, og til hvilken deponikategori avfallet kan leveres. Forskriften krever at avfallet skal klassifiseres i henhold til den europeiske avfallslisten (EAL) og etter norsk standard for klassifisering av avfall (NS 9431). Det er nødvendig å kjenne disse standardene og hva avfallet består av og hvor det kommer fra for å klassifisere avfallet.
-
Farlig avfall er avfallstyper som er stjernemerket i EAL eller som overstiger verdiene av farlige stoffer som er gitt i avfallsforskriftens kapittel 11, vedlegg III.
-
Inert avfall er stabilt avfall som ikke omdannes fysisk, kjemisk eller biologisk i deponiet. Noen typer inert avfall er gjengitt i forskriften. Avfall kan også være inert om det ikke overskrider grenseverdier for utlekking og totalinnhold som er gitt i forskriften.
-
Ordinært avfall er avfall som ikke er klassifisert som farlig avfall, eksplosivt, radioaktivt eller smittefarlig avfall.
Masser som leveres jevnlig
Ensartet avfall som oppstår mer eller mindre kontinuerlig fra like prosesser kan følge en prosedyre der avfallet basiskarakteriseres bare ved første leveranse. Deretter skal karakteriseringen verifiseres minst årlig. Det stilles strengere krav til basiskarakterisering av avfall som oppstår jevnlig. Variasjon i avfallets sammensetning, utlekkingsegenskaper og øvrige egenskaper (lukt, farge, form) skal beskrives. Man må også bestemme hvilke analysemetoder og hvilke egenskaper som skal gjennomgås ved verifikasjon og hvor ofte verifikasjonen skal finne sted.